Historie

​

 

Jens Eide var 17 år da krigen brøt ut i 1940. På denne tiden gikk han i slakterlære og hadde en drøm om etter hvert å starte for seg selv. Et år etter krigen kom tilbudet han lenge hadde ventet på, Bjarne Tingsaker skulle selge sin slakterforretning midt i Lillesand sentrum. Jens Eide slo til!

 

Selve butikklokalene leide han, og han måtte ut med 5000 kr for inventaret i butikken. Dette var mye penger med tanke på at en normal månedslønn lå på ca. 70 kr. Bjarne Tingsaker var med å drive butikken det første året til Jens Eide fikk tatt svennebrev i 1947, 24 år gammel. Etter dette drev han butikken alene med litt hjelp fra sin far som var sjømann, samt en hjelpegutt. Butikken hadde åpent 2 – 3 dager i uken.

 

På denne tiden var det 3 slakterbutikker i Lillesand, og det ble delt ut kjøttkvoter til de forskjellige som sa hvor mye de hadde lov til å selge. Disse kvotene ble beregnet ut ifra hvor stor kundekretsen var.

 

Butikken var ikke rare greiene, men de solgte pølser, pålegg og kjøttvarer. De hadde en hakke på reimer hvor pølsene ble laget. Disse ble videre kokt i en stor jerngryte som var vedfyrt. Ellers ble ønskede produkter røkt i en røykeovn de fyrte opp med spon. Den eneste formen for kjøling var et kjøleskap og en frys med is på skjærerommet. Disken hadde også litt kjøling.

 

Selve slaktingen foregikk i en bu eid av Bjarne Tingsaker. Jens hadde en lastebil, en Opel Commer til å hente inn dyr med. Men det var ikke uvanlig at dyr fra de nærmeste gårdene (maks 30 min unna) bare ble hentet og leid til fots til slakting.

 

I 1949 giftet Jens seg med Ruth, som begynte å arbeide i butikken med en gang. De fikk etter hvert 4 barn: Svein, Hans, Jens Øystein og Karin.

 

Tidlig på 1950 tallet ble slakteridelen flyttet til en ny bu på nedre Tingsaker. Lokalet var opprinnelig en smie som ble bygd om. Dette var mye finere lokaler enn det forrige, men det bar fremdeles preg av hardt fysisk arbeid. Dyrene som ble slaktet måtte bæres rundt for hånd, noe som var en tung fysisk jobb. Dyrene ble slaktet og kløyvd i 2 før de ble fraktet videre til butikken, eller i retur til bonden.

 

I 1962 ble leiekontrakten til butikken i Lillesand sentrum sagt opp. Hun som eide butikklokalene var lei av å ha en slakter der, og ville heller ha inn en klesbutikk.

 

Jens Eide måtte da til Kristiansand å arbeide hos en annen slakter et par år. I denne perioden var fremdeles hans eget firma oppe å svev. Han slaktet dyr i bua på nedre Tingsaker ved siden av jobben i Kristiansand, og sendte disse i retur til bonden til eget forbruk, også kalt leieslakt. Men han så seg stadig om etter nye butikklokaler i Lillesand.

 

En litt artig episode fra denne tiden var da Jens og hans yngste sønn Jens Øystein skulle hente ei ku hos en bonde. De kjørte sammen opp, men Jens ble plutselig opptatt og måtte kjøre av gåre igjen. Kua overlot han til sønnen på 7 år, som måtte leie den alene i en drøy halvtime til slakteriet….Ren galskap! Men det gikk bra.

 

I 1946 fikk Jens Eide tilbud om et nytt butikklokale.  Dette lokalet lå 5 minutter lengre opp i gate enn den forrige butikken, og var et tidligere meieri. Dette var en fin butikk med et stort kjølerom og et stort pølsemakeri. Dessverre var disse separat. Fra butikken måtte man over et tun og ned i en kjeller for å komme til produksjonslokalet. Her heiste de rett og slett halve dyr rett fra slakteriet ned kjellervinduet til produksjon. Her ble kjøttet foredlet til pølser og lignende før det ble fraktet over gårdsplassen og tilbake inn i butikken. Produksjonslokalet hadde nemlig ikke kjølerom, så derfor ble det mye frem og tilbake med kjøttvarene, noe som hadde vært uhørt med dagens krav.

 

I 1967 gikk sønnen Hans inn i firmaet. Jens Øystein, som var noen år yngre hadde også lyst, men Jens hadde ikke stort nok firma til at 2 av sønnene hans kunne livnære seg av det. Dette var noe som plaget han, og da han i 1972 fikk tilbud om nye lokaler på E-18 senteret på Tingsaker slo han til! Erling Gundersen eide og bygde lokalene, og ønsket helst bare å leie ut. Men her var Jens helt klar på at det ikke var aktuelt å leie mer, nå ville han kjøpe og eie selv, ellers kunne det være det samme.

 

Lokalene var kostbare. Skog til en verdi av 50 000 kr ble skrevet over fra Jens til Erling, i tilegg betalte Jens 200 000 kr utenom.

 

Men nå ble drømmen en virklighet. Endelig kunne han bygge stort nok til at han kunne ta begge sønnene sine inn i driften. Og ikke minst kunne han flytte produksjonen ut av trange lokaler uten kjøling, til tidsriktige lokaler på et plan.

 

I 1973 stod bygget ferdig. Pølsemakeri, nedskjæring og produksjon hadde fått nye moderne lokaler. I tilegg hadde de en liten utsalgsdel som var ment som et supplement til selve butikken i sentrum. 2 damer arbeidet i hovedbutikken i sentrum, mens Jens Eide med sine 2 sønner og kone holdt til i det nye lokalet på Tingsaker.

 

Etter hvert utviklet det seg til at det lille utsalget på Tingsaker hadde vokst seg til å bli hovedutsalget. Butikklokalene i sentrum ble derfor sagt opp, og de 2 damene begynte å arbeide i butikken på Tingsaker i 1976.